misteltein

24

Styrets Jul

Frederick

Tenk, nå er dagen endelig her – riktig god jul alle sammen! I dag tidlig våknet jeg opp, litt tidligere enn vanlig, til en stresset mor som slengte julesokken min inn på rommet. Den var fylt infinitesimalt nærme randen av billig Europris-godteri, inkludert en litt shady «Freja» melkesjokolade. Klokka er 12 og jeg er fortsatt iført pysjen mens jeg går ned til stua, slenger meg i godsofaen og skrur på NRKs juleprogram. Jeg ser egentlig ikke på det, men det holder på som hvit støy mens jeg og familien kjaser og prater alt vi har gjort siden sommeren. Deretter drar hele Kristiansand kommune på julegudstjenester, mens jeg drikker opp resten av mamma sin Pukka-te. Jeg tar meg en lang dusj med Lørdagsrådet på øret, tar på meg finstasen og hjelper til med litt rydding før resten av familien kommer. I det øyeblikket besteforeldrene kommer innom, fylles juletreet med svære pakker, jovial «Javel, se det!»-prat er i gang, og mamma stresser med juleribba. Jula har alltid en spesiell lukt og jeg vet ikke helt hva det kommer fra. Kanskje det er grantreet mamma kjøpte fra en litt pratsom mann i kjeledress utenfor senteret? Bestemor sin parfyme hun kjøpte på Tax-Free på Fornebu før jeg ble født? Duften av langtidsstekt ribbe? Eller kanskje en lineærkombinasjon av alle sammen. En ting er sikkert, det ble jul i år også. Nå skal jeg bare kose meg ordentlig med kjernefamilien: spise masse julemat, CB® Julebrus™ og hjemmelaget riskrem! Jeg ønsker alle komponenter rundt omkring i landet en nydelig julekveld og ikke minst en avslappende og god juleferie. Det har vi alle fortjent!

Johannes

Julaften begynner alltid med å våkne opp full av forventing, som så dabber av når jeg sakte men sikkert innser at jeg ikke lenger er et lite barn. Julaften som kid var helt fantastisk, var bedre enn bursdag og alt som er. Som svensk har vi kanskje en bittelitt annerledes feiring enn dere nordmenn, men forskjellen det går i er hovedsakelig i mat. Dere har gjerne èn hovedrett, f.eks ribbe eller pinnekjøtt, sammen med litt tilbehør, men vi fra söta bror har et slags varmt koldtbord, med masse forskjellig. Dette inkluderer ting som sild, revbenspjäll, kjøttboller, skinke, oster, og masse masse mer. De siste 6-7 årene har vi alltid feiret jul på hytta i Hafjell, og forhåpentligvis blir det muligheter for det i år også, selv i disse koronatider. Det uten tvil beste med å feire jul der er mulighetene for å stå på ski, noe jeg utnytter til det fulleste, gitt at det er snø. Ellers er tradisjonene ganske like som dere nordmenn, vi ser på klassiske “Kalle Anka”, og åpner julegavene etter middag. Vi ser dog ikke på den derre jævla tre nøtter til askepott, og jeg forstår ikke hvorfor den er så populær. Men pytt pytt. Nå sitter dere her, på selveste julaften, og er inne på Nabla.no, jeg må si at jeg er imponert. Håper dere enda ikke har begynt å stresse med de nye fagene dere skal ha til våren, for det trenger dere ikke! Ta heller enda et stykke med ribbe etterpå, og virkelig kos dere. Merry X-mas!

Petter

Sola titter så vidt over horisonten når øynene åpnes for første gang den 24. desember hvert år. På døra henger ingen julestrømpe, men heller en nødløsning i form av en joggebukse med beina knytt fast, slik at nissen får plass til alle mandarinene. Grunnet til at jeg våkner så tidlig er derimot pappa som står over meg og sier det er på tide å stå opp, lenge før jeg egentlig vil. 20 minutter senere står jeg som sistemann klar ved utgangsdøra når kjernefamilien skal ut på jula viktigste tradisjon - å være først i slalombakken. Etter en hard morgen er alt verdt det når vi danser ned fløyelsmyk snø i Norges vakreste bakker på Norefjell. Dessverre hjelper det ikke å være først i bakken når det fortsatt er et kvarter til heisen åpner, men dette virker det som mor og far aldri kommer til å lære. Tilbake på hytta er det risengrynsgrøt til lunsj. Da jeg var yngre var jeg dritgod på grøtspising og fant mandelen hver gang. Noen talenter forsvinner dessverre med alderen, og i det siste har min eldre søster vært ordentlig hissig på grøten, så da blir det vanskelig for meg. Ettermiddagen er full av dødtid der søss og jeg ser på juleprogrammer, spiller wii og spiser sjokolade oppe på hemsen. Etter hvert smyger en vidunderlig duft av ribbe ser oppover nesen, og vi går ned til foreldre (og noen ganger besteforeldre) som sitter klare ved middagsbordet. Med magen full ber jeg mor pent om å kunne gå en tur på toalettet etter dessert. Men jeg løy! Under senga har jeg en sekk med gaver og nissekostyme som jeg slenger på meg. Noen må jo gjøre det. Det gir oss alltid en gøyal start på gaveåpningen, og etter 6 år som nisse har de fortsatt ikke skjønt at det er deres kjære Pierino som skjuler seg bak skjegget.

Evy

Da var endelig dagen her, selveste julaften! Denne dagen som man har gått hele året og gledet seg til. I dag har jeg stått opp relativt sent, altså kanskje i 8-tiden. Før stod jeg opp veldig tidlig fordi jeg absolutt ikke klarte vente lenger, for sokken over peisen var jo selvsagt fylt langt over randen da jeg kom ned! Nå sover jeg så lenge jeg «klarer», men som det rutinemenneske jeg er klarer jeg ikke sove lenger enn senest kl8… Når jeg nå kommer ned blir jeg like overrasket over at mor fortsatt gidder fylle sokkene våres, men det er jo selvsagt veldig hyggelig! Jeg og søstrene mine tilbringer store deler av dagen i pysj fremfor fjernsynet og ser på disney og tre nøtter til askepott. Selv om jeg må innrømme at jeg for hvert år som går bruker mer og mer tid på andre ting som å gå tur, lese og spille julemusikk. Kvelden tilbringes med familien og minst ett par med besteforeldre, og vi spiser selvsagt pinnekjøtt og riskrem. Ut over kvelden deles det ut pakker der høydepunktet har gått fra å være å få masse gaver til å få kunne gi mange kule gaver. Før kunne dette ta mange timer da vi pleier å ta en og en pakke hver slik at alle får med seg hva alle får. Etter hvert får vi ikke like mange gaver, så da går mer av kvelden til hyggelig prat og god stemning. Da gjenstår det bare å ønsker alle dere fine flotte nablakomponenter en god joule og et godt nytt år!

Amund B

Julaften tilbringes hjemme på Billingstad og starter tradisjon tro med potetskrelling til “Tre nøtter til Askepott” mens moren og faren min (så godt han klarer) løper rundt for å klargjøre pinnekjøttet for kvelden. Etter et par timer er det tid for julegrøt hos mormor. Her er det om å gjøre å finne mandelen. Dette tas på fullt alvor, med ulike personer som gjemmer mandelen og rokerer om på tallerkenene for å sikre en vanntett prosess. Premien er en marsipangris som ironisk nok ingen av barna liker. Når klokka nærmer seg 13 er det på tide med julegudstjeneste i kirken. Dette er valgfritt, så jeg pleier som regel heller å sette meg ned foran pianoet hjemme og øve. Det er nemlig få timer til julekonserten hvor alle som kan skal fremføre noe. Dette tar laaang tid i og med at det nå kun er fetter Ådne på 1 og onkel Anders på 41 år som verken synger eller spiller et instrument. Etter dette kommer vi til den første av to litt kontroversielle tradisjoner. Neste punkt på programmet er nemlig en dessert, nærmere bestemt “sjokolademåltidet”. Her nytes alle syv slag julekaker til en god slant varm sjokolade. Når klokka slår 18 er vi tilbake hjemme og det er på tide med en god tur rundt juletreet. Her skal det synges mang en julesang. Mor og søster synger flerstemt, mens jeg og broren min mumler med på teksten til en obskur julesang ingen har hørt om. Nå skulle man kanskje tro at julemiddagen sto for tur. Men her kommer nemlig kontroversiell tradisjon nr 2. Det er på tide å pakke opp gaver! Jeg vet at dette er høyst uvanlig før julemiddagen, men for 5 år gamle meg var det helt supert (er egentlig fortsatt det). Dagen rundes av med en god porsjon pinnekjøtt og ikke minst nøtter og twist. Med en god og overmett mage gjenstår det bare å si god jul og godt nyttår til alle dere fantastiske nablakomponenter. Gleder meg allerede til å komme opp igjen!

Emma

Jul er pinnekjøtt, ribbe, julekaker og familiemiddager på rekke og rad. Alle besøk betyr også mye stress med rydding og vasking og matlaging, så min favorittaktivitet i julen er å stikke fra alt maset og heller trene, enten om det er løpetur, langrenn eller slalom, så kan jeg komme hjem igjen til den avslappede julestemningen med godt mat. Når middagene (endelig?) er over går dagene til å se gamle filmer igjen eller lese bøker som har blitt utsatt gjennom skolehøsten. Spesielt gøy er det å lese de bøkene som ligger under treet i dag. For selv om jeg har vokst litt og setter mer pris på familie og venner rundt meg i jula blir jeg som et lite barn innvendig idet jeg ser gavene under treet. Første juledag brukes derfor stort sett til å se på alt som blir pakket opp i kveld, være veldig takknemlig og litt skremt over hvor mye ting som finnes. Nå kommer jeg sikker snart inn fra løpetur, så resten av dagen skal brukes med familien, jeg tror vi rekker både risgrøt, Donald Duck og vennene hans og middag før søsknene mine (ganske høylytt) og jeg (inni meg) vil begynne å åpne presanger. Håper du koser deg med dine resten av dagen og hele ferien, det skal ihvertfall jeg og så sees vi når semesteret starter i Trysil!

Edvard

Jul for meg betyr gjensyn med familie og venner man ellers aldri får møtt. I familien min er det så og si tradisjon å dra til Sørlandet på lille Juleaften for så å bli der til fjerde Juledag. Mamma er fra Grimstad, så der kan vi også finne Besta og Bestefar, mange onkler og tanter, fettere og kusiner. Den minste av mine tre brødre er 12 år nå, så helt opp til for omtrent fire år siden var alltid Julenissen innom før Julemiddagen kunne begynne ordentlig. Selve middagen er preget av at Pappa, Bestefar og jeg drar ut og spise sakte, for det gir oss litt glede å se mine yngre brødre fortvile over at vi drøyer frem til selve høydepunktet for de små, nemlig gaveåpning. Når kampen mot gavepapiret til slutt er over utover kvelden, kommer karamellpuddingen på bordet, og med den godt plantet i magen setter vi oss i stampen og svetter av oss ribbefettet. Dagene på Sørlandet er late, så når all familie er møtt savner jeg tilbake til kjære Bærum hvor å henge med venner er første prioritet. Julen er den høytiden hvor det kommer klarest frem hvor heldig jeg er når jeg ser utover gaver jeg egentlig ikke trenger, to herlige foreldre jeg elsker, tre spenstige brødre, venner i fleng, mat så det tyter ut ørene og en mulighet til å sette alt annet enn Jul på pause. Derfor er det vanskelig å ikke smile når jeg har kommet hjem og setter første fot innenfor dørstokken og bli møtt av familien min.

Bera

For meg kjenner jeg julestemningen begynne når det er veldig kaldt i luften, jeg har alt for mye å gjøre og eksamen nærmer seg med stormskritt. Men som alltid, enten går det bra eller så går det over! For nå er man endelig borte fra gløs, hjemme i varmen. Når eksamene mine er over pleier jeg å ta den lange bussturen(ca. 15 min) hjem til mamma for å bli der i jula sånn at jeg kan maxe ut på late dager med ferdiglaget frokost, lunsj og middag. På lillejulaften drar jeg og pappa ut og hogger(stjeler) et tre fra redacted og når vi kommer hjem har jeg og lillesøster alltid hatt en tradisjon der mamma velger én gave hver til oss som vi får åpne! Så pyntes treet med alt av pappmasje som har blitt lagd i barnehagen som mamma har spart på. Julemorgenen er veldig standard med tre nøtter til askepott(hvis vi står opp tidlig nok), som glir over inn i formiddag, ettermiddag og til slutt middag. Vi spiser alltid ribbe, med masse godt tilbehør som kommer til å være både frokost, lunsj og nattmat resten av jula. Kort etter middagen blir gaver åpnet i fullt kaos og slektninger, både norske og finske, blir ringt ned for å takke. Selv så idyllisk julen er, tar det aldri lang tid før jeg klør etter å være på gløs igjen sammen med resten av Nabla, så med det sier jeg God Jul, Godt Nyttår og gleder meg masse til å se alle sammen igjen når dette sinnsyke året (endelig) er over!

Amund S

Julen begynner lenge før den 24. desember. Julefølelsen begynner ikke i advent eller når butikkene kommer med julebrus, heller ikke når snøen kommer. For meg handler det om en livslang tradisjon i juletrehogst. Julen begynner alltid på samme måte. Jeg drar til utmarken på juletrejakt! I mine første år minnes jeg enda et hele kjernefamilien, storfamilien, venner av familien og venners venner deltok på dette episke eventyret. Det gikk for så vidt også rykter om at julenissen bodde et sted blant trærne, men som den eldste i flokken var jeg fullstendig klar over at det bare var fjas. Han bor jo på Nordpolen! Hver husstand skulle ha ett tre i stuen, men for meg og mine to fantastiske søstre var dette langt fra nok! Vi måtte jo ha et lite tre i en potte på soverommet selvfølgelig! Det er med tristhet over meg at jeg må meddele at jeg er den eneste i familien som fremdeles opprettholder tradisjonen, og ettersom jeg ikke har bodd i Bergen de siste juletidene har julen stadig begynt senere og senere i min kalender. I år begynner den så sent som den 21. desember. Jeg vil dog definere julen med delt forskrift. Paradigmeskiftet kom da jeg var 13. Før dette handlet julen om storfamilien. Annethvert år feiret vi jul med farssiden og morssiden av familien. Den ene i Bergen og den andre i Grimstad, men uansett hvor vi feiret handlet julen om fellesskap som vi ikke tok oss tid til i hverdagen. Etter paradigmeskiftet har julen, og for så vidt familiesituasjonen generelt, handlet om kjernefamilien, vi dro ikke lenger på besøk til besteforeldrene, men ble heller hjemme hos oss. Fra disse årene husker jeg beste alle de fantastiske pepperkakekonstruksjonene vi har laget. Det har vært alt fra Eiffeltårnet til Nidarosdomen. Når det kommer til julemiddagen er det mange som har sterke meninger, og minst like mange som har store forventninger til hva kålmeister Amund spiser på julaften. Her må jeg derimot innrømme at jeg er ganske kjedelig. Familiens fredsavtale tilsier at det spises både pinnekjøtt og ribbe den 24. desember, men som den fødte eksperimentalist har jeg vært innom det meste på veien. Jeg vil avslutte denne lille teksten med en oppfordring, og et aldri så lite visdomsord. Lev gjerne i nuet, men la ikke det føre til at du glemmer å sette pris på de rundt deg. Et in Arcadia ego.

Hedvig

Jeg er en av de personene som ikke har noe imot å begynne jula et par måneder for tidlig, og har gjennom hele eksamensperioden kost meg med julemusikk og pepperkaker til lesingen. Ordentlig julestemning får jeg likevel ikke før 23. desember, som er da vi setter opp og pynter juletreet. Lille julaften kvelden koser vi oss også med tradisjonsrik julegrøt, selvfølgelig med mandel i. Heldigvis er resten av familien ikke så glad i marsipan, så det er ofte jeg som ender opp med grisen uansett om jeg finner mandelen eller ikke. Julaften begynner med at jeg drar meg opp av senga tidligere enn jeg skulle ønske, og lunter bort til juletreet for å finne godteriet som nissen har lagt i kurvene. Dette godteriet nytes mens jeg og søsknene mine ser på Tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen. Selve kvelden pleier vi alltid å feire med utvidet familie, enten hjemme hos oss, på hytta, i Lillehammer hos bestefar, på Harestua hos mammas søster eller i Zürich hos pappas søster, og i skrivende stund kan jeg ikke si med sikkerhet akkurat hvor jeg befinner meg denne jula, men det er nok ikke i Sveits i hvert fall. Siden hvem vi feirer med og hvor vi feirer er så varierende, er det også veldig forskjellig akkurat hva vi spiser på julaften. Selv foretrekker jeg pinnekjøtt, men håper alltid på at det også serveres ribbe fordi jeg da kan spise surkål (<3) til pinnekjøttet. Det som derimot er sikkert er at det alltid er riskrem til dessert, ofte også med mandel i fordi ingen fant mandelen i grøten dagen før. Når presangene er åpnet og desserten er inntatt er jeg alltid stappmett, og jeg ligger nok kollapset på sofaen og gleder meg over en koselig julefeiring hvor enn den nå har blitt feiret. Og med det ønsker jeg dere en god jul, og forhåpentligvis blir det også et godt nytt år!

God joule fra Nablastyret

Slik feirer altså Nablastyret jul i år. Helt til slutt ønsker vi å dele årets julekort med dere. Riktig god joule fra alle i Nablastyret!