Gikk igjen turen til Berlin. Olavs Orlige Opera O3 ===================== En kommØdie i 3 akter, hvori inkudert diverse (an-, auf-, hinter-, in-, neben-, über-, unter-,) vor-, (& zwishen-) und nach- -speise und -spiele! De som er med: Don Terje "The Engine" Andersen og Eldbjørg "Bare Gode Venner" Sollied Don Kjetill "Dobbell" Østgaard og Turi B. "Bare Gode Kjærester" Østgaard Don Einar "Reiseleder" Nødvedt og Turid "Bare Fortsatt Gift" Wammer Don Arvid "Arvido" Næss og Eli "Bare Også Ganz Normal" Brandrud Don Kjetil "Enkell" Vatn og Astri "Nygift; Ikke Utplassert" Normann Vatn Der Per "Du Lyver" Teigen Hon. Atle "For Ever" Honne Der Peter "Skaldebass" Klaveness og Katharina "Bare Nyforelsket" Gerecke Ouverture: Avspilles mens invitasjonen (http://eline.uib.no/graathun/post/operatur03.htm) ruller over skjermen. Første Akt: Fredag 28. februar 2003. Scene 1: En flyplass. En tam drage drar over scenen skiltet med "Gare der Moen". To ensomme skikkelser står avventende; Don Einar ser på sin Turid og framfører den berømte reiseleder-arien: O! Akk o ve! Hvordan kunne det skje? Jeg kan ei se Verken R eller og B? Osv. Inn fra nord toger plutselig Trondheimsfølget (5 stk. = ett billass via Værnes), syngende: Hei Hå! Hei Hå! Osv. Opp fra skjult benk spretter straks Hon. Atle og istemmer sin: Men se! Men se! At jeg er også med! Osv. Tutti (som ikke er søstra til Frutti, men tvert imot betyr alle sammen) avsynger så den nå så klassiske Olavskvida (http://eline.uib.no/graathun/olavskvida.html), som går direkte over i en hyllest til Olavs skald Peter "Skaldebass", R&B generelt osv., til det hele utarter og Airport Security rydder scenen. Scene 2: En flyplass. En tam drage drar over scenen skiltet med "K' d'Astrup". To ensomme skikkelser står avventende; Don Terje ser på ikke-sin Eldbjørg og framfører den berømte vi-skulle-heller-tatt-toget-arien: Nede på stasjonen, Er nok de andre, Osv. Inn fra nord toger plutselig Oslo-Trondheimsfølget (nå 8), syngende: Hei Hå! Hei Hå! Osv. Tutti og de andre utarter igjen, se scene 1. Scene 3: En flyplass. En tam drage drar over scenen skiltet med "Der Tegel Da". Ni ensomme skikkelser (merk det dramaturgiske grepet) står avventende, mens de først nynner, så gradvis creszchenderer fra pp. (som ikke betyr peis på men tvert imot piano pianissimo; som ikke krever at du har et) til forte (som ikke betyr fort men sterkt): Ich habe keinen Koffer in Berlin, Einmal ich möchte gern daß er hätte gewesen sei. Osv. (hold og ta konjunktiv helt ut). Inn fra nord toger plutselig koffertene på transportbeltet. Full opptelling foretas og alle er tysklig glade med knuffing og framvisning av såkalt Gemütlichkeit, inntil Don Reiseleder plutselig utbryter: "Men hvor er Per?" (in falsetto). Ingen har sett Der Per siden Köben, og de framfører derfor det velkjente hoderister-koret. Inn fra nord, kun iført shorts og utvasket R&B-skjorte med 4 finske mark i neven, kommer Der Per lett joggende, usvett og knapt andpusten mens han synger: It's a long way to Vainikkala, It is longer to here. Osv. Tutti og de andre utarter igjen, se scene 1. Scene 4: En by. Raskt rigges en by, med gule kraner, en buss, og om ikke hele alfabetet, så i hverfall i det minste S- T- und U-bahn, mens scenearbeiderne lystig framfører det berømte dozer-byreiserkoret ("Hah-ha! Hah-Ha! Der Weltkrieg ist nicht da!" osv.). Eli Architekt bryter inn med sin velkjente byplan-arie. En tam drage osv. over den noe overfylte scenen avbrytes av Don Terje "The Engine" og hans klassiske arie: Taxi er feigt, La oss reise kollektivt Og treigt Osv. Tutti og de andre lar seg som alltid lure og toger inn i bussen, syngende pakket stående med hvert sitt nebb inntil den omsider (aber plötzlich) stopper og de oppdager at de slett ikke er framme, men tvertimot på Ernst Reuter Platz, og derfor spontant istemmer det velkjente slavekoret (stjært fra Aida) mens de sleper sine tunge kofferter til Linie U-2 Richtung Pankow som er feil og derfra til Linie U-2 Richtung Ruhleben som er riktig. Det hele utarter og høflig bekøllet tysk Polizei mit Gemütlichkeit und Prädikat rydder scenen. Scene 5: Et hotell: En tam drage drar pesende over scenen skiltet med "Hotel & Resturant an der Oper Berlin alle Zimmer mit Dusche/Bad/WC Telefon·TV·Pay-TV Minibar·Zimmersafe reichhaltiges Frühstucksbuffet Restaurant und Bar Seminarraum eigene Parkplätze zentrale Lage". To ensomme skikkelser sitter avventende: Don Kjetil "Enkell" ser på sin Astri, løfter karskkoppen og framfører den berømte Norske-Skog-arien ("I once had a girl. Or should I say, she once had me" osv.). Inn fra nord toger plutselig 10 personer med bagasje, og tutti og vel så det klemmer i med: "Fullt lag! Fullt lag! Vi ble til slutt i dag!" Osv. Gradvis tynnes rekkene ut via innsjekking til fordeling på dreiescenens roterende rom i bakgrunnen. Og vi får den berømte rom-bytter-r(em)ouladen: Der Don KV åpner med "Vi va' itj' dom, Da vi kom, Da bytta vi rom" osv. og utbroderer ulempene med bilstøyen på forsida jevnført med togstøyen på baksida, fulgt av alle de andres: "Å Hå! Da må, Vi å" osv. og hotelldirektørens "In Salzkammerhut, da kan man gut, lustig sein! Aber in Berlin, ach, nein," osv. Inne på de roterende rommene pakkes imens opp og ned, dusjes, strekkes og tøyes og hviles; til endelig stille snorking og total fred råder, hotelluret tikker mot 19 - Da (merk dramaturgien)! Tråder endelig inn, Hovedrollehaveren, elegant iført sykkel og skinnjakke med rosa paljetter; Der Peter Skaldebass ist da: Brommeli brom Hvem kommer her? Osv. (applaus!) Hoi-ho, hoi-ho! Ihr Olavs Männen, machet euch auf... Tutti spretter opp av sengene sine! Og bryter ut i jubel og lovsang, som går direkte over i en hyllest til Olavs skald Peter "Skaldebass", R&B generelt osv., til det hele entarter og Hotel Security rydder scenen. Scene 6: En restaurant: En makelig henslengt tam drage peker med tommelen mot skiltet "Restaurant Don Giovanni". (Saksopplysning: Don Giovanni er egentlig navnet på en opera av italieneneren Mozart som alltid holdt seg til morsmålet, enda hovedpersonen egentlig er spansk og derfor heter Don Juan, og dermed heller burde vært oversatt til Godt Norsk, dvs.: N'Johan). På restaurant N'Johan toger nå tutti R&B-ere, følgepersoner, Der Skaldebass et al. inn mens de framfører den berømte: 13 til bords! At vi tør! Det har aldri vært prøvd før! Osv. Avbrutt av fotografen Michelangelo som kommer innom for å ta bilde og synger sin: "Nåja? Nåja! Det bruker å gå bra" osv., mens selskapet rigger seg til bords med Der Peter midtstilt. Menyen avsynges, fulgt av den berømte med-mat-i-munnen-kavalkaden, osv. til det hele utarter fullstendig; Eldbjørg tar sin første sigarett for året, og Restaurant Security rydder scenen. For Der Peter må gå hjem og legge seg tidlig og være uthvilt til morgendagen; se neste akt. Pause: Med servering! Pleier det å være på orntlig opera: Gå derfor gjerne i kjøleskapet her, spis og drikk hva du vil, men det må være høy stett! Røyk er lov! Sier referenten. Så ringer det til: Andre Akt: Lørdag 1. mars 2003. Scene 1: Harry's bar: En tam drage sover ved disken. To ensomme skikkelser kommer inn, Don Dobbell ser på sin Turi og framfører den berømte frokost-arien: ("Vi kom visst furst, Zum Eier und Wurst, Bitte, drei und ein halb Minut, - før egget er kokt og visa er slut" osv.), avbrutt av en sprudlende Hon. Atle og hans morgenfriske: "Konversation! Mit Lexikón!" Osv. De andre siger langsomt inn, etter hvert utover dagen (laber applaus). Scene 2: En by. Raskt rigges en by, med gule kraner, muséer og severdigheter, en buss, og om ikke hele alfabetet, så i hverfall i det minste S- T- und U-bahn, mens scenearbeiderne lystig framfører det kjente dozer-byreiserkoret ("Hah-ha! Hah-Ha! Der Mauer ist nicht da!" osv.). Eli Architekt bryter inn med sin berømte byplan-arie; dragen våkner, men avbrytes av Don Reiseleder og hans klassiske anti-reiseleder-arie: Figaro meg hit! Og Figaro meg dit! Jeg drar min vei, og dere hver til sitt! Osv. Mens følget sprer seg raskt utover byen: Ägyptisches Museum, Charlottenburger sloß, Pergamon-museum, Martin Gropius Bau/Art Exhibition, Neue Gemaldemalerie, Jüdisches Museum, Alexanderplatz, Ku'damm, Ober den Linden, Unter den Linden osv. alt mens de synger den såkalte Melodix-Grand-Prix-Lied: Den som står På Branderburger Tor Kan ramle ned, og Må være født i går! Osv. Hvorpå følger den berømte vekselduetten, mellom vekselvis Turid og Don Einar plassert trygt am oben am Gemäldegallerie am Kulturforum med dets 110 viktigste malerier (utlånt for anledningen), og Astri og Don Enkell plassert like trygt am unten am Mommseneck am Potzdamer Platz med dets 100 sorter flaskeøl + 10 fra krana: Du verden! Alene dette Var verdt ferden! Osv. Applaus! Scene 3: Et hotell: En tam drage drar pesende over scenen skiltet med "Hotel & Resturant an der Oper Berlin alle Zimmer mit Dusche/Bad/WC Telefon·TV·Pay-TV Minibar·Zimmersafe reichhaltiges Frühstucksbuffet Restaurant und Bar Seminarraum eigene Parkplätze zentrale Lage". To ensomme skikkelser står avventende: Don Einar ser på sin Turid og framfører den berømte billettør-arien: O! Akk o ve! Hvordan kunne det skje? Jeg har jo billettené Men hvor er R & B? Osv. Inn toger plutselig tutti, Frutti og alle de andre, syngende: Hei Hå! Hei Hå! Se Euro skal du få! Osv. Hotellklokka viser snart 17.00! Opera-balletten stormer derfor plutselig inn som stunt- og stand-in og viser sin berømte og elegant koreograferte Kryssing-av-tysk-6-felts-motorvei-utenom-lyskryss-ballett, avbrutt av at Mercedes, Porsche, Kübelwagen, Leopard und Brummbär Sturmpanzer ruller i full bredde inn over scenen. Stormende applaus! Scene 4: En opera: En tam drage drar over scenen skiltet med "Es lebe das Deutsche Oper Berlin! Und heute Wagner: Tannhäuser! Mit sehr geehrter Peter der Große Schaldebaß als Landgraf mit Prädikat", mens tutti R&B-ere og følgepersoner toger inn: "Parkét! Parkét! Det tar vi ret' og slet'! Und Reihe 12 og 13! For det står det på billetten!" Osv. Stormende applaus! Men forbausende nok viser det seg etter hvert at tyskerne tvertimot klapper for et bustete skrukketroll i pingvindrakt som gjemmer seg nede i et stort hull foran scenekanten. Og det er flere der nede: Plutselig klemmer de til og spiller Wagner (utrolig nok) så det grøsser nedover ryggraden: Overtyre. Og det både lenge og vel. Mens operaballetten, tilsynelatende uskadet fra motorveien, nå med innslag sponset av Beate Uhse et al., hvori inkludert speil og lys og mørke, viser abstrakte og konkrete og visuelle drømmescener. Tannhäusers? Er det han som virrer rundt der oppe? Hvem satt egentlig i den venetianske gondolen der som gled så stille? Hva vet vel en stakkars referent? Bare at: Wagners Erste Akt. Scene 1: Definitivt innendørs: Mørkbeiset interiør. I Venusberget? Antyder noen hviskende. Hysj! Hysjes det fra Reihe 11 zum 14. Der Tannhäuser dukker endelig og uomtvistelig opp i egen person: Han er tenor og en tass og ligner på en prikk Dustin Hoffmann, også på den måten at han er halvmeteren for kort. Og han er en dust, uten tvil, for han er tydeligvis gått lei den utrolig freske og stilige dama i sort og rødt som bor der; Venus må vel det være da. Og som synger fletta av seg. Og av ham. Vi heier stille på henne, for Wagner kjører nonstop og det er ikke lov å klappe underveis. Det er bare på italiensk opera det er lov å leke italiener, er vi instruert av Peter som ikke vil vi skal gjøre skam på ham, som i Augsburg, enda det var jo bare morsomt? Wagners Erste Akt. Scene 2: Definitivt utendørs: En juletreskog (se siden) har vokst opp av gulvet, himmelen er lettskyet og lysende som over en norsk fjord. Tannhäuser prøver å sjekke opp Jomfru Maria som henger på veggen til venstre, men hun snur bare rompa til. Ut av skogen tyter det plutselig et pilegrimstog med kor og greier. Stilig! Don Terje sjekker rutetabellens avgang Roma, og vi skjønner det går alltid et tog. Og så gjør de det, dvs. går. Ut av skogen tyter det så fram en hyrde og så en masse tyske jegere, uten elg, riktignok, men de har da fått noe småvilt i bæreposene. Og endelig: Hermann, Landgraf von Thüringen und Der Peter ist da! Og gjør ikke skam på sin norske fan club! Men gir tvert imot både Tannhäuser og andre tyskertasser en lekse i hva en ekte Landgraf og R&B-er er for noe! Høyreist! Bramfri! Usw.! Nok en nordmann dukker opp og heter Tom Erik Lie og gjestespiller som Wolfram, eller var det Tungsten, og er venn med Tannhäuser, og snakker frampå om en dame kalt Elisabeth. Peter holder seg mer rakrygget skeptisk, og det gjør han rett i, tenker vi, før: Wagners Erste Pause:. Plutselig har det gått en hel time, og det er tid for å strekke beina og innta vått og tørt, spesielt det første, mens enkelte prøver som der Bush å sette seg en pretzel fast i halsen. Med uterøyk og frisk luft for referenten. På damedoen er det sånn "tension release"-kø at de knapt rekker tisse det verste av seg før det bærer løs igjen: Wagners Andere Akt: Et skikkelig Schloss, sett utenfra. Reiselederen har instruert oss i pausen og sitert Yogi Berra: "It ain't over yet, until the fat lady sings". Og det har han rett i, nå dukker hun endelig opp og er den omtalte Elisabeth og er duvende i kurvaturen, og obligat-blond nok til å bite på de kjipe sjekketriksene til Tannhäuser som dukker opp på jomfrujakt. Men sangen hennes står det full respekt av; til slutt endatil av personen! Og virkelig sug i samspillet blir det ikke før der R und B Landgraf Peter dukker opp og er onkel hennes og viser ansvar! Og vi skjønner slektsbånda går hos Wagner som i Andeby; foreldrefritt mellom onkler/tanter og nieser/nevøer. Der Peter er vert og har bedt hele operahurven på selskap for niese Elisabeth på slottet sitt, og de tyter parvis inn som var det en Se-og-hør-reportasje og tusker til seg drinker og har seg. Og synger, selvsagt. Til plutselig slottet åpner seg og vi er innendørs og de benker seg som oss på sine Reiher, for der Peter overrasker oss alle med en Eurovision Troubadour Contest til ære for niesen. Og da må alle synge om skjærlighet og de er høye og flinke og vi liker dem, men ikke tenortassen Tannhäuser som blir sjalu og prøver å avbryte og stadig overgå dem. Til han i iveren refererer til sin CV med erfaringer og bakgrunn fra Venus-berget, eller var det fra Beate Uhse. Han har dermed tydeligvis driti på draget, for det står det i programmet at han har. På tysk, selvsagt. Borgerskapet blir i allefall sjokkert, Elisabeth meget lei seg, og Peter streng men rettferdig: Griper inn og sender mannen til finalen i Roma. Eller var det til paven? Er litt usikker der. I hvertfall går det alltid et pilgrimstog dit. Og Terje The Engine har som alltid tabellen! Wagners Letzte Pause:. Plutselig har det gått nok en time, og det er tid for å strekke beina igjen og tisse og drikke osv. Og Reiselederen trøster oss med at selv om the fat lady uomtvistelig has sung, er det ikke riktig over yet! Men for Peter er det over; han kan kaster seg på sin sykkel og sykler hastig bort og hjem, og ofrer dermed slutt-ovasjonene for å lage selvlaget hønsesuppe til sin fanclub! Selv om vi selvsagt klappet ekstra kraftig og vinket og hujet diskrét (selvsagt) ved teppefall før han fór. Vi gjenværende rister løs og det bærer løs igjen: Wagners Dritte und Letzte Akt: Utendørs igjen! Men skogen er nå snauhogd (etter jul, må vel det bety?), og det har snødd om natta. Elisabeth har ikke snøring eller smøring for slikt trønderføre og fryser og frustrerer seg og mangler både blåswix og polvotter. Jomfru Maria har omsider snudd seg rettvendt på veggen, uten at det hjelper særlig på stemningen. Og Tom Erik Wolfram, eller var det Tungsten, er det også liten trøst i. Endelig kommer pilgrimstoget fra Roma, med kors og kor og greier. Stilig! Slasken Tann-häuser er ikke med. Elisabeth blir skuffet over dette. Og hun tenker ikke engang på å spørre Terje om rutetidene for neste ankomst. I stedet kryper hun hen i snøen og dør på seg og forsvinner ut i mørket. Slasken kommer dermed for sent. Slik slasker gjerne gjør; drassende på et skilt der det står: "schultig", hilsen paven. Fikst! Han er sur og prøver seg på Venus fra første akt, virrekoppen, før han endelig skjønner Elisabeth er død, da gravfølget kommer. Dvs. kista kommer seilende på gondolen fra overtyren, til venetiansk forvirring for mange. Men Tannhäuser tar poenget, og da får pipa en annen låt! Og det er masse låt i ham, enda. Og han forklarer og forklarer, litt kjip sekvens, akkurat dette, spør du meg. For selv om vi hadde skjønt bæret av teksten, hadde vi ikke trodd på det, vi livserfarne som lukter en bortforklaring uansett uten uttalemessige Sprachschwerigkeiten. Stor finale: Slutter med Tannhäusers fall blant alle sine ulike skilt fra alle de ulike scener: / Ich bin / der Welt noch / Tannhäuser / schultig /. Som man kan tolke, rokere, eller la være. PS: Til tysk-talende in-sidere synger koret så en saksopplysning fra CNN om at pavens stav i Roma visstnok har sprunget ut. Som man også kan tolke; Tannhäuser dør likevel akkurat for tidlig til å få det med seg som et godt tegn på veien. Akk og ve, i følge der Peter. Wagners danach: Etter vier und ein' halbe Stunde intens Musik und Drama, Sturm und Drang, usw., klapper vi endelig fra oss for de gjenværende; pingvinmannen drar dem ut og inn gang på gang på gang. Noen tyskere buer på Tannhäuser, men det var tvert imot for form og ikke for innhold forklarer Peter etterpå, fordi den forrige som hadde rollen var en halvmeter høyere og derfor låt mere helt i tyske ører. Ved sceneinngangen samles vi så for å vente på veiviser Peter, og de andre skuespillerne tyter ut enkeltvis og alene på hjemvei og ser misunnelig hans store fan-club med ekte king size blomsterbukett i cellofan, og vi rekker å hilse på Tom Erik Lie og fortelle ham hvilken fantastisk tenor han hadde, hvilket han tar pent, til baryton å være. * Wagner alternativt: Ved nærmere ettertanke må det oppsummeres at selv om musikken holder til tusen, svikter det noe hist og pist i synopsis. Det var vel ikke Richards sterkeste side. For å gi ham litt hjelp og konstruktiv kritikk, her kommer Tannhäuser slik jeg kommer til å sette den opp, når jeg bare får tid, nemlig med følgende par småjusteringer: a) Lar samme dama synge både Venus (sort parykk; 1. akt) og Elisabeth (blond parykk; 2. akt). Det kan bli noen sopranske oktaver å rekke over, og et par kjappe parykkskifter i 3. akt, men det burde gå greit, fram til og med gravfølget. Da: b) Spretter hun plutselig opp av kista, hiver parykkene sine i øst og vest (hun er egentlig kommunemusebrun), og flesker til med sin nye arie: Aprilsnarr! Aprilsnarr! Du, din kødd, som måtte lær' Hva et ekte kvinnfolk er. Full pakke! Full pakke! Det får du her; Ta'n eller la vær'. c) Herved utfordres Peter til å gi den et verdig Wagnersk tonefølge! Uansett fyrer så Venusabeth og Tannhäuser opp et bål av kistelokket hennes og skiltene hans og setter seg og steker pølser og koser seg mens et måpende kor synger ferdig originalteksten. d) I Roma er det samtidig ikke staven, men paven som blir grønn. Av misunnelse. Detta blir bra! Eller? Kjør debatt! Scene 5: Hjemme hos Peter: En nyoppusset leilighet i 3. etasje, lettassortert møblert. En lett spent, vakker, 34-årig Katharina tar pent i mot Peters venner aus Norwegen, som hun har hørt så mye skrudd om, og skjuler høflig undringen over at de allesammen ser så mye eldre ut; bortimot over 50 de fleste, minst. Selv sang hun i operakoret i Darmstadt, nå er hun freelance, hvilket er arbeidsløs på fint. Betenkt over Peters hønsesuppe og nordmänners glupskhet, har hun supplert med en vegetarisk variant. Som selvsagt også går med utover natta. Men først er det champagne. Og skål! Usw. Du verden så sulten man blir av Wagner. Kort sagt: Meget hyggelig. Og arie-fritt, utsunget som vi nå alle var, gewesen sei. Til omsider også Don Enkell ga opp å drikke tomt huset og spise tomt suppene og de allersiste avsluttet med den kjente "Se Peter'n våres sover. Da skjønte alle R&B at nå var festen over" osv., og overlot derfor høfligst de nyforelskede til seg selv og hele den romantiske oppvasken. Og akten toner ut i natten. Pause: Servering burde være unødig etter dette. Men gå gjerne i kjøleskapet om du må, husk høy stett. Røyk er lov! Sier referenten. Sov gjerne over, til vekkerklokka ringer til: Tredje Akt: Søndag 2. mars 2003. Scene 1: Harry's bar: En tam drage sover ved disken. To ensomme skikkelser kommer inn, Don Dobbell ser på sin Turi, og de istemmer den velkjente duetten: Atter er vi de første. Er det fordi vi er tørste? Eller krever alderens love At vi ikke lenger lenge kan sove? men blir avbrutt av en sprudlende Hon. Atle og hans da capo morgenfriske morgenpotpurri: "Konversation! Mit Lexikón!" Osv. Don Enkell og Astri har dratt. De andre siger langsomt inn, etter hvert utover dagen (keine Applaudierung, bitte verboten). Dragen våkner, men avbrytes av Don Reiseleder og hans nå velkjente anti-reiseleder-arie, se andre akt. Osv. Scene 2: En by. Rutinevant rigges en by, med gule kraner, muséer og severdigheter, en buss, og om ikke hele alfabetet, så i hverfall i det minste S- T- und U-bahn, mens scenearbeiderne fortsatt lystig framfører da capo det velkjente dozer-byreiserkoret ("Hah-ha! Hah-Ha! Der Mauer ist nicht da!" Osv.). Mens følget sprer seg utover byen, noen bei fuss, andre bei Alphabet-bahn, istemmende: Aller' legg deg i vei heilt ålein' Ohne Regeltarifisch Fahrschein Og nå har vi lært å vær' på alerten: Bitte vor Fahrtantritt hier entwerten! Osv. Til de ender opp på scenens tilriggede Charlottenburger sloß, Pergamon-museum, Martin Gropius Bau/Art Exhibition, Neue Gemaldemalerie, Jüdisches Museum, Ägyptisches Museum, Alexanderplatz (med tårn), Ku'damm, Ober den Linden, Unter den Linden osv., alt til tonene av den velkjente Melodix-Grand-Prix-Lied, se andre akt. Koret fra Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg framfører deretter den klassiske Tageskarte-syklus på 27 vers; ett for hvert Schloß. Die Turidien synger derimot fra kafébordet am Schloßpark den lystige duetten: Skal allting klaffe Da må vi versuche' Ein Kännchen Kaffee Und noch eine Kuche. Før de drar og handler på Flohmarkt am 17. Juni. Da kommer endelig Der Per Du Lyver lett joggende, kun iført shorts og utvasket R&B-skjorte med 4 finske mark i neven, mens han synger: It's a long way to Vainikkala, It was longer to day. Osv. Bare fordi han manglet gangbar mynt og derfor ble kastet av bussen i Potsdam 4 mil utenfor Berlin. Men Schloß Sanssouci, von Knobelsdorff erbaut, Hauptwerk deutscher Rokokoko-architetektur, står støtt selv etter dette. Se selv. Applaus! Scene 3: Et hotell: En tam drage drar pesende over scenen skiltet med "Hotel & Resturant an der Oper Berlin alle Zimmer mit Dusche/Bad/WC Telefon·TV·Pay-TV Minibar·Zimmersafe reichhaltiges Frühstucksbuffet Restaurant und Bar Seminarraum eigene Parkplätze zentrale Lage". Hotellklokka viser snart 19.00. To ensomme skikkelser står avventende: Don Einar ser på sin Turid og framfører den berømte organisator-arien: O! Akk o ve! Hvordan kunne det skje? Kun jeg vet målets addressé Men hvor er R & B? Osv. Inn toger plutselig uthvilt fra middagshvilen tutti dei hine, syngende "Hei Hå! Hei Hå!" Osv. Fulgt av den berømte: "Men hvor er der Peter? Hvem av oss skal dra og kanskje se et'er?" Osv. Hvorpå koret tar over med: "Hei Hå! Hei Hå! Sultne er vi, og. Gi faen, la oss gå", osv. Dramaturgisk avbrutt av det lett syklende turtelparet Katharina und der Peter, dog uten lettmargarin, som framfører sin kjente duett: Olav har bedt oss på fest til vår ære. Kom nå, raska på, min kjære, Før de stikker av og lar være. Osv. Scene 4: En restaurant: En makelig henslengt tam drage peker med tommelen mot skiltet "Restaurant Jules Verne". Eieren er visstnok ute på en 80-dagers rundtur, hvor nå den kan gå? Inn toger tutti R&B-ere, følgepersoner, Katharina und Der Skaldebass, totalt 14 (Mikkel Angelo har frikveld), mens de framfører den berømte: Hei hå! Hei hå! Nå ska' det feires, å! Osv. Lutefiskoppslaget og Jan Otto J. på veggen beundres og neste års Olavs Årlige Lutefiskaften (jfr. http://eline.uib.no/graathun/lutefiskdoc2002.htm) planlegges høylydt flyttet hit, av Tutti og Frutti i munnen på hverandre: Lutefisken lengter ei til havet, Lutefisken venter in Berlin, Osv. Menyen avsynges, Don Dobbell sjokkerer borgerskapet verre enn Tannhäuser ved å bestille tysk rødvin til alle, Hon. Atle konverserer die Katharina, og tutti hiver seg inn i den berømte med-mat-i-munnen-kavalkaden, osv., fulgt av de såkalte dessert-variasjonene med og uten flambering, Erdbeeren und Eiskanzlerkugeln. Til det hele utarter fullstendig og Eldbjørg tar sin andre sigarett for året. Restaurant Security rydder likevel ikke scenen, for i kveld må ikke der Peter gå hjem og legge seg tidlig og være uthvilt til i morgen. Og det blir meget sent - Scene 5: En by. Rutinevant rigges atter en by, med gule kraner, muséer og severdigheter, en buss, og om ikke hele alfabetet, så i hverfall i det minste S- T- und U-bahn, og mens scene-arbeiderne nynner det nå velkjente dozer-byreiserkoret, se første og andre akt, slukkes så langsomt alle verdensbyen Berlins lys ett etter ett, i gehorsamste ærbødighet for Olav, hans følgesvenner R & B, hans skaldebass Peter og ledsager Katharina. Det er over for denne gang: Med tente lys i hendene siger så hele Berlins totale befolkning inn på scenen, syngende: Auf Wiedersehn! Auf Wiedersehn! Auf Wiedersehn! Olavs R und B! Usw. Til inten øye eller sete lenger er tørt. Etterord: Hoi-ho, hoi-ho! Ihr Olavs Männen, machet euch auf... Hvordan har du etter dette hjerte rått nok til å stå over operaturen neste år? Tviler du på detaljer i referatet? Pøh på deg! Husk at i teori og praksis: - Opera er kunsten å overdrive -