Kvanteteori for mangepartikkelsystemer (tidligere Anvendt kvantemekanikk) inneholder i følge studiehåndboken: Klassisk mekanikk og klassisk feltteori. Symmetriar og Noethers teorem. Relativistiske korreksjonar til Schroedinger-likninga. Klein-Gordon - og Dirac-likninga med og utan ytre felt. Kvantisering av felt. Ising og Heisenberg modellar. Spinn-bølgjer (magnon). Hubbard modellar. Svakt verkselverkande Bose gas. Goldstones teorem. Effektivt potensial. Vekselverkande Fermi gassar og BCS teori for superleiing.

Fagets innhold er veldig avhengig av hvem som foreleser. Tidligere forelesere har tatt utgangspunkt i ikke-relativistisk kvantemekanikk i større grad, og sett på bl. a. Thomas-Fermi og Hartree-Fock metoder. Jens Oluf har heller gått for en fullstendig feltteoretisk tilnærming med kanonisk kvantisering. Denne teoretiske biten, med rigid behandling av f.eks. Dirac-likningen, har utgjort første del av pensum. Senere blir disse metodene anvendt på fysiske systemer som f.eks. vekselvirkende Fermi-gasser.

En titt på gamle eksamensoppgaver gir et bilde av hvem som foreleser hva. Asle Sudbø foreleste f.eks. mye relatert til superledning og kvanteteorien for faste stoffer. Tidligere forelesere har undervist mangefermionsystemer på en mer "gammeldags" måte. Jens Oluf har igjen lagt seg på en ny stil, og eksamensoppgaver fra før 2010 er ikke spesielt relevante for faget slik det er i dag.