DE FØRSTE ÅRENE

Nabla ble grunnlagt med den høyst viktige oppgaven «å være et påskudd for litt moro» - en kjerneverdi som bør gjenspeiles i all aktivitet, Foreningens virksomhet de første årene bestod av selskapelig samvær, og stod i kontrast til de tunge tider. Det var matmangel, så en kjærkommen substitusjon for de daglige pasjonene var potetkakene til Richards svigermor. Daværende Deus ex Machina skal ha uttrykt sin frykt for at det skulle gå som i det første paradis. Innbyggerne begynte nemlig å vise en stadig tiltagende interesse for kunnskapens tre. Kritikken korn etter manglende festligheter — til tross for at man på papiret er en «høyakademisk forening». Det er verdt å merke seg at lovene av 1947 stort sett har vært uendret frem til i dag.

Nabla-komponentene gjorde også andre ting enn selskapelig samvær. De deltok blant annet aktivt i motstandskampen mot okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Deres bidrag var å sette sammen og reparere radioapparat for frihetssøkende, eller også bare nysgjerrige trøndere. Besittelse av et slikt apparat var på den tiden selvsagt lite populært hos styresmaktene, og ikke uten risiko. Å høre på nyheter fra London var likevel en daglig aktivitet for våre komponenter.

Et annet gjøremål var sølvproduksjon. Det innebar felling av sølvnitrat ved hjelp av lut. Dette resulterte i en, til tider, høy andel sotet hud på linja. Metoden var likevel bedre enn kjemikernes elektrolyse som hadde høy eksplosjonsfrekvens. Av mindre farlige aktiviteter kan det nevnes at, det ble laget en avis med egen science-fiction tegneserie ved navn «Lynhjerne og hans bedrifter».