DE XVII JACOBINSKE VINTERLEKER

Norge er vintersportens høyborg. Det er det neppe noen på fysikk og matematikk som er spesielt overrasket over når man ser på Nablas store sportsalibi, de XVII Jacobinske Vinterleker. Man anslår at siden 1960-tallet har Nabla tatt med seg ski og firrognitti-stemning og dratt ut i de store skoger for å kappes i vintersport. Rapporter fra «Hyttefester» og «Store Kanoniske Vinterleker» med lapskaus, ski-aktiviteter, øl og brennevin finnes, før man på midten av 80-tallet tok i bruk Jacobinske-navnet. Ettersom arrangementet står på stedet hvil, forevig knyttet til den 17. gjennomføringen er det jo rimelig å anta at dette var en høydare man ønsket å gjenta. Ellers sørger jo dette for å gjøre de XVII Jacobinske rimelig tidløst da det rett og slett er ingen som teller.

I det snødekte tivoliet som er de XVII Jacobinske Vinterleker har i dag hoppkonkurransen rollen som det store trekkplasteret. Med livet som innsats kjempes det her om å ta gjem medaljene i hopp som ikke kun fokuserer på lengde, men også kunstneriske aspirasjoner. Vinnerhoppet har gjerne den kvalifikasjonen at man bør stille seg spørsmålet om toddyløpet ikke var før hoppkonkurransen.

Stiller man til start i toddyløpet så må vel det kunne sies å være starten på slutten. Løpet har tradisjonelt bestått av flere poster som tester kreativitet og et dalende intellekt. I sentrum av det hele står toddykoppen som føler de slitende deltakerne gjennom tykt og tynt. Innholdet i toddykoppene har i nyere tid gått over til å bli en godt bevoktet hemmelighet og ingrediensene oppbevares i Nablas hvelv i U5.

Det siste store offisielle arrangementet under lekene er osteløpet. Som en arktisk versjon av Cooper’s Hill er heller ikke dette arrangementet fritt for kamikazevibber i det det er pålagt å løpe for fullt turtall ned et unnarenn etter en ost. I den mindre offisielle periferien befinner det seg mer allmenne gjøremål som badstudøsing, deling livserfaringer og hydrering. Den velkjente hytteturstemningen utgjør selvfølgelig en perfekt plattform for nye bekjentskaper. I historisk sammenheng er det viktig å merke seg at dette nok kun er toppen av isfjellet hva angår Vinterlekene. Utfyllende dokumentasjon mangler, men i de nedstøvete finner man henvisninger til hensvunne tider der man blant annet skal ha ofret større dyr til musikk fra Maxwells Muntre Musikanter. Den Jacobinske ild, ballongflyvning og kostymer vil også vekke gode minner hos mange. I tillegg har de XVII Vinterleker overlevd et antall år med diplomskorrupsjon der styrende organer skal ha tildelt gjeve utmerkelser til seg selv. I skrivende stund er de XVII nettopp stått opp fra dvale, men har på kort tid prestert å gjenerobre plassen som et av Nablas mest folkekjære arrangement.