KONTORET

Flerbruksrom. Et noe traurig begrep de fleste vil møte å innredningsøyemed. Hvor alle dager skal man plassere alt man har? Som student har man typisk ikke så mange ting. Allikevel ender man opp med roteskuffer over og under senga, stappfulle boder, tørkestativ i dusjen, fotballsko i vinduskarmen, vinflasker i brødboksen, Rottmann blant klesvasken og annet rot. Masse rot. Press derfor Nabla inn på under 20 kvadrat, og vi skal vise deg flerbruk og rot i skjønn forening. Nablakontoret blir brukt til møter, lesing, regnskapsføring, mingling, kakespising, kaffeservering, kompendiumsalg, vors og nach. Og som lager, øvingslokale, postsentral, reservesoverom og utstillingsvindu. Imponerende.

Allerede i 84—85 begynte Nabla å lete etter sitt eget tilholdssted. Daværende leder, Frode Vassenden, forteller: «I Gamle fysikk var det et rom som det stod S.Westin på, og der hadde vi aldri sett folk. Jeg og styremedlem Bjørn Olav stod utenfor og diskuterte 'Hvem kan S,Westin være?' da døra plutselig gikk opp og en liten gammel mann kom ut og sa 'Sverre Westin, det er meg det!' Så kom hele historien om hvordan an essensielt hadde vært hele fysikkinstituttet på 50-60.ta11et, og at det på 80-tallet var flere titalls professorer som nå gjorde samme jobben som han hadde gjort. Og han hadde så visst ikke tenkt å gi fra seg kontoret sitt!

Arbeidet med å finne et egnet sted fortsatte og i 1989 fikk vi napp. Stedet var 3. etasje i Gamle fysikk. Et nydelig lite hjørnekontor med gule mursteinsvegger, noen pulter og stoler – og en vask. Endelig hadde man et naturlig møtested, men noe annet var vel så viktig. Leseplasser til styret. Dette var en tid der det var kamp om leseplassene. Spesielt studenter fra de lavere årskull måtte hver dag leke stolleken på bibliotekene. Noen nåværende studenter som kjenner seg igjen? Dette var altså hovedbruken de første årene. Møteplass og leseplass.

Noen unntak var der dog. Kontoret spilte for eksempel en viktig rolle under en uvanlig hendelse i 1990. Som en del av et samarbeid mellom Nabla og fysikkstudenter i Leningrad (nå St. Petersburg) utvekslet en del 4.-klassinger bosted. Nabla mottok flere titalls studenter. De ankom med båt og tog og bodde privat hos våre gjestfrie komponenter. Oppholdet ble delvis finansiert gjennom salg av vodka og musserende vin. Kasse på kasse ble stablet på kontoret. Kontoret fungerte så som sentral i en storskalaformidling av billig alkohol. Kjelleren stod for store deler av salget, men også andre linjeforeninger grep muligheten til å sikre seg rimelig drikkevarer. En hederlig ulovlig måte å hjelpe sin sovjetrussiske venner. Våre radiobyggende stiftere under krigen ville vært stolte.

Ved årtusenskiftet ble det nydelige Realfagbygget ferdigstilt og fysikk, kjemi og biologi fikk et nytt hovedkvarter. Nabla fulgte etter og ble tildelt et flott og stort kontor i 4. etasje i A-blokka. Noen år senere ble vi flyttet to etasjer ned mot få klager. Den nye løsningen var god. Rett over kantinen benyttet vi et slags dobbeltkontor med separert møterom. Man hadde også gratis reklameplass ut mot de lunsj- og middagspisende gjestene og plakater med kompendiumsalg var et vanlig syn. I denne perioden var vi også så snille at Delta, vår lillesøster, fikk dele rom med oss.

1 2011 var det på tide ä flytte på seg igjen. NTNU hadde pusset opp noen bøttekott Overgangen mellom Realfagsbygget og kjemiblokkene og ville presse linjeforeningene inn der. Det var en god tanke å samle NT-fakultetets linjeforeninger, men skepsisen var stor blant studentene. Uten luftemuligheter, god belysning eller internettilgang så det ikke lovende ut i starten. Styret fikk ordnet opp i dette og nå er de fleste fornøyde. For de nysgjerrige har forresten Donald-permene overlevd flyttingene. De er ikke lenger på kontoret, men er stuet bort i Nablas dype hvelv.

Opp gjennom årene har kontoret gradvis blitt fylt opp av plakater, gaver, bilder, blader og pokaler. Et lite utvalg av det som står framme nå er den flotte fanen vår fra 1981, et vandreskjold fra «de store kanoniske vinterleker ‘64» (her har det skjedd noe med navnene opp gjennom årene), stiftelsespapirene, de Muntres sombreroer, pokaler fra sterke plasseringer i Olavsstafetten på 90-tallet, vandrepokalen i Ingeniørspillcupen inngravert 2011 og 2012 og pengeskrinet Arne. Vi er spent på hva de neste årene vil bringe av kuriositeter.