NABLADET

Nabla kan, som enhver linjeforening med respekt for seg selv, skilte med linjeforeningsavis, det enestående Nabladet. Her har man muligheten til å oppdatere seg på kommende arrangementer, eller man kan friske opp en eventuell tåkete hukommelse fra forrige festlige lag i regi av Nabla. Her kan man finne noe for smak, det være seg nyheter av fysisk og matematisk natur eller gullkorn både fra forelesere og medkomponenters munn. Uansett er det en kjensgjerning at komponenter strømmer til avishylla utenfor Nablakontoret i forbindelse med nye Nabla-utgivelser, analogt med elektroner i nærheten av en positivt ladd kule. Disse observasjonene underbygger hypotesen om at Nabladet er et svært populært innslag i hverdagen for oss som lever på lesesalen.

Det første eksemplaret av vårt kjære Nablad så dagens lys i februar 1987. Det er lite som tyder på at det hadde vært noen offisiell linjeforeningsavis før dette, men det kan nevnes at det i et skriv i forbindelse med Nablas 20-årsjubileum blir nevnt at de hadde en slags avis der de forsøkte å lage en science-fiction historie om «Lynhjerne og hans bedrifter». Men 1a oss snu retningsvektoren tilbake på rett kjøl; i følge redaktørens forord i denne førsteutgaven var bakgrunnen for utgivelsen at det «[…] kom et par førsteklassinger for øre at Nabla i sin tid med hell hadde søkt samskipnaden om støtte til å utgi en linjeavis.

Det eneste som manglet var folk til å lage denne avisen». Navnene til førsteklassingene var Jon Nysæther og Tor Erling Unander, og med fast hjelp fra Randi Holmestad og Ingunn Marie Holmen stod disse for etableringen av Nabladet. I første eksemplar får man også vite at det før utgivelsen ble utlyst en navnekonkurranse for å finne ut hva som skulle bli avisens tittel. Det blir opplyst om at navnets fedre var mange og ukjente, så det ble ikke utdelt premie. Både navnet og avishodet var en vri på Dagbladet, så dermed var også uttalen av Nabladet gitt.

De første utgavene hadde 16 A5-sider, som nokså greit ble fylt ved hjelp av bidrag utenfra og en ettermiddag med skrive- og typografarbeid. De ble trykket i noen hundre eksemplarer og ble solgt for to kroner per stykk, hovedsakelig for å dekke trykkeutgiftene. Typografien foregikk ved at teksten ble skrevet inn i Turbo Pascal-editoren og skrevet ut på Epson matriseskrivere. Disse var ikke uten ulemper; mangel på automatisk linjeskift i editoren førte til en noe strevsom prosess med å brekke om alle linjene dersom en linje ble for lang. Dessuten hadde matriseskriverne ofte slitte fargebånd og dermed ble kontrastknappen på kopimaskinen flittig brukt for gjøre bleke utskrifter til noe som kunne bli leselig. Det kan også nevnes at Nablad-pionerene var veldig opptatt av sin redaksjonelle uavhengighet, så noe menighetsblad for Nabla skulle de ikke være. En konsekvens av dette var blant annet at det ikke var noen fast «Lederen har order»-spalte.

I starten hadde man mål om én utgivelse i måneden. Antallet utgaver i året har vært noe varierende, fra år der man hadde en utgivelse for hver årstid, til år der utgivelsene har kommet månedlig, utenom i sommermånedene selvsagt. Nabladet har også hatt et mangfoldig innhold gjennom årene, og det er så mangt som har blitt meddelt de alltid så leselystne komponenter. Vi har fått dokumentert de ulike arrangementene som har vært i regi av Nabla, eksempelvis De Jacobinske Vinterleker, immatrikuleringsfester, nissefester, Åreturer og diverse temafester på kjelleren. Nabladet har selvsagt også behørig dokumentert Nablas prestasjoner i de ulike konkurransene linjeforeningene imellom, eksempelvis badekarpadlingen, Ludøl-mesterskapet og vår dominans gløsmesterskapet i Ingeniørspillet. Man har også kunnet lese komponenters beretninger fra ekskursjoner i både inn- og utland, blant annet til Nidar, E,C. Dahls, Tsjekkoslovakia, USA og Japan. Det har også vært innslag av mer faglig art; artikler om diverse fysiske eller matematiske temaer og intervjuer med stipendiater og forelesere som er utdannet ved vår studieretning, for å nevne noe. Som en motsats til dette har man også de mer eller mindre skjønnlitterære tekstene som har blitt publisert her gjennom årene, og her er det verdt å nevne «Menneskene, livet og intrigene på fysikkavdelingen», en ukebladsaktig føljetong som med få unntak var å finne i hvert Nablad fra april 1987 til og med oktober 1990. Dessuten har man alltid kunnet sett til Nabladet for informasjon om stort og smått som skjer på linja for fysikk og matematikk.

Et heller sørgelig kapittel i Nabladets historie er perioden fra 1997 til 2003, da det ikke ser ut til å ha vært en eneste utgivelse i tidsrommet. Det kan bare spekuleres i om dette kun skyldes en heller laber aktivitet i linjeforeningen, eller dårligere prioriteringer. Det som imidlertid er like sikkert som at eksponentialfunksjonen er sin egen deriverte er at fra og med 2004 har Nabladet igjen dukket opp på en regulær basis. Siden den gang har bladet også vært å finne på linjeforeningens nettside, slik at komponenter nå enkelt kan gi seg i kast med det nyeste side-3-integralet, eller rett og slett bare kose seg med siste dyptgripende reportasje fra vår iherdige Nabladredaksjon.