HOVEDEKSKURSJONEN

Sivilingeniørstudentenes hovedekskursjon i 3. eller 4. klasse har lange tradisjoner, også for studentene på Teknisk fysikk og senere Fysikk og Matematikk. Formålet har alltid vært det samme: besøk industri og akademiske institusjoner i den vide verden, og ha det så gøy som mulig mens man gjør det. I de senere år har turene stort sett gått til eksotiske destinasjoner som Brasil, Japan og Singapore, mens man i gamle dager, da flyturene var dyrere og både studentenes lommebøker og forventinger var mindre, gikk turene gjerne til land p vårt eget kontinent. USA var også et populært reisemål etter krigen. Å få oppleve atombombens hjemland og den nye fysikkens episenter var fristende for vordende fysikere på 50- og 60-tallet, og flere generasjoner fysikkstudenter spradet rundt i finstasen på amerikanske universiteter og industribedrifter.

For å organisere det hele setter hvert kull ned en komite, hvis oppgave er å organisere reisen, opplegget under turen og å skaffe penger: kullets ekskursjonskomité, eller excom på kortform. Dersom noen skulle synes det er uansvarlig å la en gjeng studenter i begynnelsen av 20-årene dra langt vekk for å leke seg med universitetets penger er det også med to fra den eldre garde, helst fast ansatte fra hvert av instituttene studiet hører innunder. Deres oppgave er å kontrollere at studentene besøker de bedrifter og universiteter de har lovet å besøke, samt å nyte en tur til et fremmed land på skolens bekostning.

Hvordan den store turen skal finansieres har vært et spørsmål helt siden klassene ble så store at man ikke lenger kunne regne med at alle de studerendes familier var velhavende nok til å sende sine studentersønner på studietur. Dugnader, om enn ikke på et høyere nivå enn kakesalg og lagerrydding, har alltid vært et fast innslag i ekskursjonsstria- NTH (og senere NTNU) gir et beløp til hver student, og sponsing fra bedrifter har også vært inne i bildet.

På slutten av 90-tallet fant imidlertid noen arbeidssomme studenter ut at dersom de skrev et kompendium for et av studiets obligatoriske fag kunne de hjelpe kull etter kull med fysmat-studenter å komme seg gjennom studiet – og ikke minst tjene tusenvis av kroner til hovedekskursjonen. Å selge kompendier i samarbeid med Nabla viste seg å bli en suksess, og med årene er det blitt flere og flere kompendier. Til dags dato har studentene ved fysikk og matematikk skrevet hele fem kompendier: i Algoritmer og datastrukturer, Statistikk, Bølgefysikk og Prosedyre- og objektorientert programmering, samt ett flunkende nytt kompendie i Innføring i kvantefysikk. Antallet studenter som gjennom årene har bidratt til å skrive og oppdatere disse kompendiene er for stort til at alle kan nevens, men noen av de som særlig har utmerket seg er Rikke A. Løvlid, Johan L. R. Dahl og Jabir Ali Ouassou. Vi er evig takknemlige.